«Pyntesjuke og nøysomme romerikinger»

Publisert av Lillian Mobæk den 02.06.18.
Bjørn Sverre Hol Haugen skriver i artikkelens innledning:
«Dandselyst og pyntesyge - de to ting følges gjerne ad i de klager over tjenerklassens forhold, som jeg så ofte har hørt på landet.» Slik åpner Eilert Sundt sitt avsnitt om «Klædedragt» i kapitlet «Huslivet og sæderne på øvre og nedre Romerike» i boka «Om Sædelighedstilstanden i Norge», som han publiserte i 1857. Det overrasker ikke at bønder, husfolk og tjenere beskyldes for overdådighet, det fins det mange utsagn om fra både 17- og 1800-tallet. Men Sundt vil ikke føre videre de fordommene han har hørt, han synes det som andre sier er overdådig pynt, helst ser nokså tarvelig ut. Derfor går han ut og intervjuer romerikingene om hvordan de kler seg, og om hvordan de har skaffet seg klærne sine.

I denne artikkelen går jeg tett på Sundts analyse av alminnelige romerikingers klesdrakt midt på 1800-tallet. Jeg følger ham inn i husmannsstuene og opp på stabbursloftene, og supplerer og kontrasterer Sundts beskrivelser med illustrasjoner av plagg og påkledde mennesker. Mens bevarte plagg fra denne tida helst er festklær, og oftere fra bønder enn husmenn, får Sundt fram et tydelig sosialt perspektiv i sin tekst. Når jeg bruker Sundt som utgangspunkt, er det likevel noen forhold som ikke kommer fram. Denne artikkelen handler derfor om voksne folks klær, og både barneklær og rituelle klær til dåp og bryllup er utelatt. Jeg får heller ikke anledning til å gå inn på en del drakttilbehør som smykker eller fottøy. Frisyrer kunne fortjent større plass, og det samme gjelder yttertøy.


Les utdrag fra artikkelen i pdf-filen nedenfor. Hele artikkelen er på 17 sider, og har mye interessant drakthistorie, og mange fine bilder av gamle klesdrakter. 

Verkenskjole fra Ullensaker  


Kommentarer